Meny

En liten oversikt over utstyr som brukes på 27 MHz, privatradiobåndet.

Og utstyr som er kjekt å ha.

En artikkel av
LA1SSA, Tore Aasli

CB (Walkie-Talkie)

Hvilket utstyr trenger du?

Er du ny i "bransjen" eller trenger en liten oversikt over hva som trengs av utstyr for å ha full glede av privatradiobåndet på 27 MHz, så finner du det forhåpenligvis her.

CB-radio

En CB-radio til en tusenlapp

JacksonII

President Jackson II: En CB-radio til 3 tusen

 

 

Minimumsutstyret

er selvfølgelig en privatradio (walkie-talkie), strømforsyning og en tilpasset antenne for 27 MHz. Og et lønnlig håp om at antenneinstallasjonen er radiomessig vellykket.

Litt forseggjorte privatradioer er utsyrt med et innebygd SWR-meter. Det måler hvor godt antenna er tilpasset radioen. Antenna må tilpasses - enten forkortes litt eller forlenges litt, slik at SWR ikke overstiger 2 (2:1), i verste fall maks. 3. SWR på 1,5 eller lavere er det beste.

For høy SWR (over 3) kan ødelegge utgangstrinnet på radioen, og i hvertfall redusere rekkevidden betraktelig.

Justér (tune) antenna etter leverandørens anvisninger for minimal SWR. SWR kan ikke bli lavere enn 1, dvs. 1:1 (leses 1 til 1), da har du ingen refleksjon av radiobølger fra antenna og tilbake til radioen. Bruk gjerne kanal 19 som testkanal, denne kanalen ligger ca. midt mellom kanal 1 og 40 rent frekvensmessig.

CB og antenne

Koaksialkabel

Det finnes 3 typer av 50 Ω (ohm) koakser i vanlig bruk: RG58 (C/U), RG8X og RG213. Felles for alle tre typene er at radiosignalet dempes på sin vei gjennom koaksen. 75 ohms koaks brukes ikke med unntak som impedanstilpasning til helt spesielle antenner.

Den "dårligste" er RG-58, men også den billigste. Den er helt grei til korte strekk, eksempelvis 10-12 meter. En 10-meterskabel har en dempning på rundt 1 dB (desibel), eller ca. 2,5 dB per 30 meter ved 30 MHz.

RG-8X er ørlite tykkere enn RG-58, men er elektrisk bedre. Denne kan brukes på litt lengre strekk, 20 meter f.eks. som gir en noenlunde samme signaldempning på rundt 1 dB (2 dB tap per 30 m) v/30 MHz. Hvis du kjøper RG-8X, husk å få med tilpassede PL-259 plugger for denne tykkelsen.

RG-8 er en tykk koaks beregnet for lange strekk. Men noe særlig over 50 meters lengder bør en ikke gå uten for store tap. RG-8 har et tap på ca. 1 dB / 30 meter.

I tillegg trenger du en PL-259 UHF-plugg i hver ende. Disse loddes fast, eller krympes om man har en krympetang og krympeplugger. Bruk gjerne en loddebolt på ca. 50 watt til denne jobben. Se forøvrig her om loddingen.

Koaks trenger man vanligvis såpass mye av at det lønner seg å kjøpe en rull på 100 meter.

 

 

Antenner

Antenner kommer i varianter. Man deler de gjerne i tre kategorier:

  1. Baseantenner
  2. Mobilantenner for bil eller båt
  3. "Pisker" for håndapparater

Alle disse er av vertikaltypen. Horisontale antenner brukes ikke til annet enn til å jobbe "skip", dvs når solflekksykluser er høy hvert 11. år. Man kan ikke kommunisere via jordbølger med andre om én sender har en horisontal antenne og motparten bruker en vertikal antenne. Dessuten er vertikalantenner veldig praktiske for både bil- og båtmontasje.

Det ideelle er at antenna er lengst mulig, dvs. ikke forkortet i særlig grad. Av baseantenner er de mest populære 5/8 λ, 1/2 λ og kvartbølgeantenner. 5/8-antenner har gjerne litt innebygd forsterkning, slik at disse når litt lenger. En hel bølgelengde (1 λ) er omkring 11 meter for 27 MHz, og kvart omkring 2,75 meter. Men lyshastigheten gjennom antenner er på 96 %, så antennene blir ikke fullt så lange, hhv. 10,56 og 2.65 meter høye. For 5/8-bølgelengde antenner utgjør dette omkring 6.6 meter høye antenner. Se forøvrig her om hvordan man kan lage sin egen 1/2-bølgeantenne.

En forkortet 1/4-bølgeantenne er som navnet antyder kortere enn 2.65 meter, ja helt ned til under en meter. Men rekkevidden blir som nevnt en god del kortere enn ved full-lengde antenner på grunn av tap i nødvendige forkortningsspoler. En forkortningsspole stråler ikke radiobølger, den er der kun for impedanstilpasning. Disse trenger et jordplan eller radialer for å virke, og radialer følger gjerne med antenna når du kjøper den.

Baseantenner bør installeres høyt og fritt, helst minst 3 meter over bakkenivå
(ca. 1/4 bølgelengde), og like langt fra bygningsdetaljer. Alltid er ikke dette mulig, men har man en hage burde det gå. I alle fall, så høyt og fritt som mulig. SWR endres nemlig om antenna kommer nærmere slike hindringer enn 1/4 bølgelengde, så da må antenna retunes.

Bilantenner

bør helst monteres midt på biltak for å være rundstrålende, og da er en magnetfot veldig praktisk.

Bilantenner er gjerne forkortende kvartbølgeantenner som bruker bilens karosseri som jordplan, og kan ha brukbar rekkevidde om de ikke er kortere enn en meter.

Da snakker vi om rekkevidder på minst en mil eller mer, alt etter terrenget (fjell og gatebebyggelse). Står man på en fjelltopp eller fjellovergang med god utsikt, kan rekkevidden blir adskillige mil. Selv har jeg omkring 3-4 mils rekkvidde som rekord mellom to mobile antenner!

1/2_bolge

Eksempel på en 1/2-bølgeantenne (sammenslått)

Scorpion Hy-Gain 1/2 bølge baseantenne fra www.radiosalg.com

 

mobilantenne

Eksempel på en mobilantenne, som kan festes i karosseri eller på magnetfot. Denne er ca. 130 cm høy og kan legges ned (garasjer, parkeringshus).

 

Eksternt SWR-meter

Om din CB-radio ikke har innebygget SWR-meter, bør du investere i et eksternt SWR-meter. Og selv om din CB-radio har innebygget SWR-meter er det en stor fordel med med et eksternt. De er gjerne mer nøyaktige enn de innebygde.

Et eksternt SWR-meter tilkoples antennkabelen (koaksen), og fra SWR-meteret til radioen med en kort patchkabel av RG-58 type. Eksterne SWR-metre har gjerne også innebygget et wattmeter, slik at du ser hvilken effekt som sendes ut gjennom koaksen.

Prisen er fra rundt 250 kroner og oppover, alt etter hvor avansert de er og om den inneholder wattmeter.

Man kan også tune inn en bilantenne med et SWR-meter, og ta SWR-meteret bort når jobben er gjort.

 

figur_2

Maas_SWR

Velkjente Maas SWR og effektmeter, denne har i tillegg feltstyrkemåler. Den lille antenna fanger opp feltstyrken fra CB-antenna..

 

Problemer med høy SWR

Av og til kan man ikke unngå at SWR blir for høy, over 2:1 og vel så det. Så står en kanskje der uten mulighet til å forlenge eller justere antenna.

Årsakene til høy SWR kan være så mange:

  1. Dårlig lodding av plugger på koaks, og/eller koaksplugger er ikke gjort værtette (lekker inn vann/fuktighet)
  2. Antenne er ikke riktig tunet (feil lengde)
  3. Dårlig antenneplassering (for lavt montert eller for nært bygninger, parallelle ledninger)
  4. Dårlig antenne generelt

Når det gjelder 1), bør du måle at det ikke er dårlige loddinger eller kortsluttet koaks/plugger. Fra skjerm i den en enden skal det være null ohm til skjerm (utsiden av koaks) i den andre enden, likeså for senterlederen. Dessuten skal det være uendelig stor motstand mellom skjerm og senterleder. Noen ganger må man bare kappe av pluggen(e) og lodde på nye. Kommer det fuktighet inn i koakskabelen vil dette over tid vise seg som grønt irr i overgangen til plugg.

Med de andre 3 punktene er det kanskje lite å gjøre med, men håpet er ikke ute. Årsaken kan være at antenne med koaks ikke er 50 Ω, det vil si at antennen (med kabel) ikke er tilpasset utgangsimpedansen i radioen. Impedansen består av to komponenter, den rent resistive delen som står for utstråling av radiobølger, og en reaktiv del som ikke stråler radiobølger. Med en antenneanalysator kan dette måles konkret. Du kan lese mer om impedanstilpasning på wikipedia.

 

Antennetuner

Har man en antenne man ellers liker, og koakskabelen med plugger er i orden, kan man anskaffe seg en tuner, enten en manuell eller en autotuner. Denne koples inn like bak SWR-meteret, og kan tilpasse nær sagt uansett antenneimpedans til radioen. Disse er egentlig ment til bruk for radioamatører, og koster fra oppunder en tusenlapp for de manuelle, til 1000 kr og oppover for en automatisk. Satt på spissen er en tuner så god at du kan bruke en trillebår som antenne, den tuner det meste!

Antennetuner

 

LDG Z-817 autotuner til ca. 1000 kr.

 

Signaltap

oppstår i alle ledd, helt fra radioens antenneutgang og frem til antenna. Tap beregnes i desibel (dB), og summeres langs etter transmisjonslinja. Tap angis med negativt fortegn (minus), mens forsterkninger som i en antenne får positivt fortegn.

Eksempel:

Komponent Tap
Koaksplugger m/lodding, 2 x 0,2 dB - 0,4
Koaksialkabel 12 meter - 1,2
Antenne plassert for nær husvegg - 3,0
5/8 antenneforsterkning + 3
Sum dB -1,6

Som man ser, den eneste muligheten til å oppveie for tapene er en god antenne!

Vi kjenner utgangseffekten fra radioen: 4 W. Tapet på 1,6 dBW utgjør da 1,2 watt, dvs at kun 2,8 watt sendes ut fra antenna!

En god antenne fritt plassert oppveier mye av tapene!

 

Signalkvalitet

En CB-radio har gjerne et lite instrument i fronten hvor man kan lese av S-styrken i det mottatte signalet fra den du snakker med. S9 er et kraftig signal, S1 betyr dårlig / svakt signal. Forskjellen mellom hver S-grad utgjør ca. 6 dB. Ofte vil man be om en rapport om hvordan man "kommer inn". Blant radioamatører sier man for eksempel "du er på 59". 5-tallet angir modulasjonen / lesbarhet sammenlignet med støy, og 9-tallet betyr S9. Ligger motpartens sender ganske nært, vil signalstyrken ofte overstige S9. Da benytter man et dB-tall i tillegg, som man leser av på instrumentet: "Du kommer inn på 59 pluss 20", som betyr at signalstyrken ligger 20 desibel over S9.

Ligger man på eksempelvis "1-1" er man knapt hørbar: Leselighet er 1 og signalstyrken er S1. Det betyr mye støy i signalet, og at motparten ligger ganske langt borte.

Dette er et kjekt hjelpemiddel til å bedømme avstanden til en annen bil om man kjører i flokk og følge på ferie med campingvogn eller bobil!

 

Butikker i denne bransjen

Noen pålitelige og serviceinnstilte butikker som lagerfører det meste man trenger (alfabetisk):

409 Shop Hong Kong www.409shop.com
Johansen Agenturer http://jja.no/
Permo Electronics AS www.permo.no
Radiosalg www.radiosalg.com
RadioWorld, England www.radioworld.co.uk

Om egenimport: Vær oppmerksom på at både angrefristloven og reklamasjonsrettigheter er svakere i utlandet enn i Norge.  Ved behov for service kan man ikke påregne å få utført nødvendig service hos norsk leverandør om utstyr er importert. Men utenlandske leverandører er mer enn behjelpelig med ordinær garantiservice! Du betaler vanligvis frakten selv, én vei.

 

Diskutér denne artikkelen i forumet!

 

2010.03.13